Bestem vanningsbehovet til korn

I en periode var det stor interesse for og stor aktivitet innen vanning til korn. Med en våtere værtype har marginene for vanning blitt mindre og både investeringer og vanningen er blitt redusert. Men under spesielle forhold, og spesielt på noen jordarter, har det vist seg lønnsomt å vanne, spesielt vårkorn.

Plantene inneholder 80-90 % vann. Vann er en byggestein for sukker i fotosyntesen, og vann er også viktig for transport av næringsstoffer i plantene. Effektiv planteproduksjon krever mye vann. Avhengig av forholdene trengs 300-900 liter vann for å produsere 1 kg tørrstoff. Ei avling på 600 kg/daa krever altså 150-450 tonn vann/daa (150-450 mm).

Riktig bruk av vanningsanlegg gir i hovedsak følgende resultat:

• Høye avlinger.
• Bedre utnyttelse av næringsstoffene (større opptak og transport, bedre tilgjengelighet).
• Mindre avrenning av næringsstoffer, lettere å forutsi gjødslingsstyrke.
• Plantene konkurrerer ofte bedre mot ugras, sykdommer, skadedyr.
• I enkelte tilfeller mindre behov for plantevern.
• Bedre kvalitet på produktene

Dette resulterer i:

Store avlinger av god kvalitet med minst mulig tap av næringsstoffer. Dette gir lavere kostnader pr. produsert enhet og best økonomi.

Vanning kan ved feil bruk også gi negative utslag. Utvasking, legde og skorpedannelse an være eksempel på dette.

Vannbehovet

Det er flere faktorer som bestemmer vannbehovet. Fordampingen varierer stort og er avhengig av vind og temperatur. Rundt plantene er lufta vassmettet. Ved vind vil denne lufta skiftes ut og en får økt transporten ut fra plantene.

Plantene har ulike måter å beskytte seg mot fordamping på. Alle blader er dekket med et vokslag som skal hindre vannet i å fordampe. Bladene har også mer eller mindre hår som hjelper til med å holde den vassmetta lufta nærmest bladene i ro. Bladene tar opp CO₂ fra lufta for å produsere sukker, og slipper ut O₂ som er et biprodukt av fotosyntesen. Dette skjer ved hjelp av åpninger på undersiden av bladene. Det at åpningene sitter på undersiden av bladene er viktig da det der er mindre fordamping (lavere temperatur og mindre vind), fordi vanndamp trenger ut av åpningene.

Når det blir svært varmt vil bladene lukke spalteåpningene i bladene fordi plantene mister for mye vann, dette kalles «middagslukking». Når åpningene er stengt, stopper produksjonen av sukker. Sollyset blir da ikke utnyttet til plantevekst. Temperaturen dette skjer på, varierer fra plante til plante. Dette er en årsak til at en får størst avlinger i år med ikke for høye dagtemperaturer. Vanning på dagtid kan senke temperaturen og øke veksten.

Ut fra forsøk har en funnet frem til vannbehovet de ulike vekstene har. Dette vannbehovet er ofte større enn fordamping fra «fri vannflate». Fordamping fra fri vannflate måles ved å ha et kar med vann og se hvor mange mm som blir borte pr. dag. Ved sterk vind vil vannbehovet være stort i forhold til fordamping fra fri vannflate, men en har kommet frem til gjennomsnittstall som en kan ta utgangspunkt i og korrigere skjønnsmessig for vind.

Vannbehovet blir regnet ut på følgende måte:

Vannbehov = (Fordamping fra fri vannflate x Faktor) - nedbør (samt korrigere for sterk vind)

Tabell 1: Antall millimeter fordamping fra fri vannflate

Fordampingen varierer med årstid. Tallene i tabellen passer best for juni-juli og kan reduseres noe for mai og august. Et estimat av antatt riktig fordamping kan fås gjennom VIPS-systemet. Landbruksrådgivinga måler også fordamping flere steder.

Tabell 2: Faktorer

Disse faktorene er veiledende og vil variere noe med kulturens utvikling o.l.

Eksempel

Tabell 3: En uke med normal temperatur og noe vind i juli. Byggåker, 15 mm nedbør

Jordas vanninnhold

Plantene tar alt vannet fra jorda. Hvor ofte og mye en må vanne er avhengig av hvor mye vann jorda kan holde på. Jordart, struktur og moldinnhold bestemmer dette. Sandjord inneholder lite vann, leire og silt mye. Moldinnholdet er positivt for jordas evne til å lagre vann. En siltjord kan transportere en viss mengde vann opp til røttene ettersom det tørker, dette kalles kapillær transport eller sjølråme. I grovere jordarter er det minimal transport. Leirjord kan suge vann høyt, men volumet som transporteres er lite.

Plantene kan suge vann fra jorda med et sug på 15 bar (kg/cm²). Lufta i jorda har da en fuktighet på 98 % rel. fuktighet (Rh). På leirjord er det da igjen en del vann som ikke kan nyttes, mens sandjorda er nesten tom. Jorda kan virke noe fuktig og en har således lett for å vente for lenge med å vanne på nytt.

Hvor langt røttene kan gå ned i jorda er avgjørende for hvor mye vann plantene kan ta opp av vannet som er lagret i jorda. På sandjord er rotdybden sjelden mer enn 60 cm mens den på mer leirholdig og godt drenerte jordarter kan være ned til 100 cm. Bladfaks og luserne har svært dypt rotsystem, mens engrapp er eksempel på ei plante med grunt rotsystem.

Figuren under viser jordarters tørkestyrke. Generelt vil tørkestyrken øke med økende moldinnhold. Sammensetningen av jordpartikler er også essensiell. Silt har størst lagringskapasitet for vann, mens sandjorder har minst. Selv om stivere leirjord kan holde på mye vann vil en større del av dette være for hardt bundet til å være plantetilgjengelig. Rotutviklingen er størst i matjordlaget og vanninnholdet der er også noe større enn i jordsjiktet under. Likevel er rotdybden avgjørende for hvor mye vann som er tilgjengelig for plantene.

Tabell 4: Jordarters tørkestyrke, med økende moldinnhold.

Metoder for bestemmelse av vanningstidspunkt

Den beste forutsetningen for å bestemme vanningstidspunktet på er å kjenne jorda godt, for å vite hvor det lettest tørker ut. En kan bruke vannregnskap, der det ligger inne hvor mye nyttbart vann jorda kan inneholde, måle fordamping og nedbør og regne seg frem til når en må vanne. Det finnes også varslingstjenester for dette for nærmeste værstasjon, under VIPS.

En tommelfingerregel er at en vanner når 50 % av nyttbart vann i jorda er oppbrukt. En svært vanlig feil er at en vanner for seint.

Tabell 5: Følgende tall kan nyttes for å finne ut når en må vanne

Tabell 6: Vannlagringskapasiteten for jord med ulik tørkesterke, målt i tilgjengelig vann i hele rotsona og tilgjengelig vann i øverste jordlag.

En kan ta utgangspunkt i forrige eksempel med et vannunderskudd etter en uke i juli på 10,2 mm. Med meget tørkesvak jord vil det være nok med 3 dager med slikt vær for å nå grensen der en bør vanne (20 mm). Mens en på middels tørkesterk jord kan ha 8 dager til med samme vær dersom det ikke blir nedbør ((40 mm-10,2 mm)/ (1,2 x 3 mm) =8).

Ser en på tabellen over vil denne også være en veiledning på vannmengde pr. vanning. Det anbefales likevel ikke å vanne mer enn 30-40 mm hver gang. For sterk vanning kan føre til utvasking av næringsstoffer.

En bør ikke starte vanningen for tidlig om våren. På denne måten legger en grunnlaget for god rotutvikling og utnyttelse av vannet i en større del av jordprofilet. I åpen åker kan en ved tidlig vanning slemme til og bryte ned overflatestrukturen på jorda. Dette øker fordampingen og dermed behovet for vanning utover i sesongen.

En veiledende vannbalanse for ulike områder finner en på VIPS. Under «Andre modeller og tjenester» finner en vanningsinformasjon og veiledning om hvordan forstå tall. Ulike værstasjoner måler vannbalanse. Fordampningen kan sammenlignes med den enkelte gard, men nedbøren kan variere så mye at egne tall kan være hensiktsmessig. Eksemplet under viser vannbalansen på Ås i utvalgte uker. Så lenge den akkumulerte vannbalansen ikke overstiger 0 mm kan en summere uke for uke. Et stort regnvær vil dreneres ut. Derfor kan en ikke beregne full effekt av nedbøren lenger enn til feltkapasitet (det vannet den enkelte jordtype klarer å holde på)

Tabell 7: Vanningsinformasjon for Ås i uke 13-18 et utvalgt år. Det akkumulerte vannunderskuddet er 27 mm. Det er langt igjen til vanningsbehov.