Porer i biokull Foto Nibio
Biokull lages ved pyrolyse. Når prosessen er ferdig er det kun hule planteceller som er igjen. Dette gir biokullet en veldig stor indre overflate som har en rekke nyttige kjemiske og biologiske egenskaper. Foto: NIBIO

Agronomiske egenskaper

Biokullet har en meget stor indre overflate som har en rekke kjemiske egenskaper. Jorda tilføres mer oksygen på grunn av den store indre overflaten. Dette er godt for både jordliv og struktur. Biokull binder til seg både reststoffer, tungmetaller, vann og næringsstoffer. De to sistnevnte vil bli frigitt over tid, noe som gjør at jorda kan holde på vann lenger. Det er særlig gunstig i tørkeutsatt sandjord. I tillegg vil mindre næringsstoffer gå tapt ved utvasking. Biokull kan også brukes direkte i fôret for å bedre fordøyelsen og gi bedre fôrutnyttelse, dette kan også ha en effekt på direkte utslipp fra dyr. En annen mulighet er å bruke det i strø eller direkte i gjødsla. Dette kan ha en luktreduserende effekt samtidig som det reduserer utslipp av metan og lystgass.

Hvordan produseres biokull?

Framstilling av biokull skjer gjennom en pyrolyse-prosess der planterester varmes opp til 350 – 800 grader, avhengig av hvilket produkt man ønsker mest av. Denne prosessen skjer uten tilgang på oksygen for å hindre at materialet brenner opp. Etter prosessen er ferdig sitter vi igjen med «skjelettet» til plantemateriale som har bundet karbonet i stabile kullforbindelser. For å få et så bra produkt som mulig bør planterestene ha et høyt tørrstoffinnhold. Det blir derfor brukt mye treflis og halm. Gjennom pyrolyse-prosessen blir det i hovedsak produsert biokull, men også noe syntesegass (H2, CO og CH4), bio-olje, litt aske og varme som brukes til å holde pyrolyse prosessen i gang.

Pyrolyse
Figur 1. Pyrolyse-prosessen hvor organisk materiale med høyt tørrstoff blir matet inn i ovnen og endeproduktet er biokull, bio-olje og syntesegasser

Hvilken effekt har det på klima-forandringene?

I et klimamessig perspektiv er det estimert at nedpløying av biokull vil kunne bidra til en reduksjon av det atmosfæriske CO2-nivået med 50 ppm innen utgangen av det 21. århundre. For å få dette i perspektiv er dagens nivå på 414,5 ppm og forrige gang nivået var 50 ppm lavere, var i 1997. Karbonet vil få en veldig lang lagringstid og dermed bli tatt ut av den korte karbonsyklusen og inn i den lange karbonsyklusen. Biokull i jord vil også bidra til å redusere utslipp av lystgass (N2O). I tillegg til klimaeffektene, har biokull en rekke agronomiske egenskaper som vil bidra til å øke den globale matproduksjonen.

Nlr 64846655958 2021 01 02 170708
Figur 2. Med biokull tar vi ut karbon fra den korte karbonsyklusen og putter den inn i den lange karbonsyklusen som over tid vil skape en bedre balanse mellom karbonbinding og utslipp.

Biokull i Norge

Biokull er ikke vanlig å bruke i Norge, men produksjonen er på vei opp og det er flere prosjekter og forsøk på gang for å få opp bruken. På grunn av de små produksjonsvolumene er biokull et relativt dyrt produkt, noe som gjør det mindre attraktivt.

Vil du lese mer om biokull? Her er noen utvalgte lenker.

https://www.biokull.info/biokull-i-landbruket

https://www.nibio.no/tema/jord/organisk-avfall-som-gjodsel/biokull

https://www.agropub.no/fagartikler/biokull-status-for-forskning-og-utproving-i-norge