For å kunne tolke analysebeviset trenger vi først litt grunnleggende kunnskap om plantenæringsstoffer og kunnskap om gressets utviklingstrinn.
Makronæringsstoffer er grunnstoffer som plantene trenger mye av og består av karbon, oksygen, hydrogen, nitrogen, fosfor, kalium, kalsium, magnesium og svovel. Av disse vil det ofte være mangel på nitrogen, fosfor, kalium som derfor er hovedbestanddelen i den gjødsla vi tilfører. På noen skifter kan også mangel av kalsium, magnesium og svovel forekomme. Fullgjødsel vil inneholde alle disse næringsstoffene pluss enkelte mikronæringsstoffer. Når vi planlegger en gjødslingsplan dekker vi primært opp behovet av nitrogen, kalium, fosfor og svovel. Behovet for magnesium og kalsium dekkes ved hjelp av dolomittkalk. Jordprøvene gir svar på næringsreservene i jorda, men særlig når jordprøvene begynner å bli gamle vil det være mange usikkerhetsfaktorer som kan påvirke resultatet. Slik som avlingsmengde tatt ut, mengde og næringsstoffer i husdyrgjødsel og tilgjengeligheten av de ulike næringsstoffene på grunn av forsuring. En fôranalyse kan derfor fungere som en god korrigeringsfaktor for hva som er tilgjengelig for grasset. En kjemisk analyse av mineraler vil gi en langt sikrere korreksjon enn standardanalysen.
Ved forskjellig utviklingstrinn vil gressets næringsinnhold forandres slik at et surfôr som er høstet på et tidlig utviklingstrinn vil inneholde en høyere andel protein og mineraler enn et surfôr som er høstet på et senere utviklingstrinn. Dette er viktig å ta høyde for når vi tolker fôranalysen.
De ulike mineralene
Nitrogen (N)
Nitrogen er det næringsstoffet som planten trenger mest av og er avgjørende for at planten skal danne ulike proteiner som trengs for å vokse. Proteinene vil hovedsakelig bli dannet i bladene og en stor del av disse er klorofyll. Plantene vil ved nitrogenmangel raskt bryte ned klorofyllet i eldre blad og transportere dette til nye blad med bedre lystilgang. Innholdet av nitrogen i jorda er ferskvare og avhengig av jevnlig tilførsel. Ved mangel vil de eldste bladene i enga få en lys farge.
I fôranalysen vil innholdet av råprotein være en god indikator på om nitrogengjødslingen er tilstrekkelig. Siden proteinandelen går kraftig ned, med økende utviklingstrinn bør det ses på energikonsentrasjon (FEm) i forhold til råproteininnholdet. Har ditt fôr lavere proteininnhold enn forventet innhold (grønn sone) vil det sannsynligvis lønne seg å gjødsle kraftigere for å øke både proteininnholdet og avlingen i grovfôret. Ligger du derimot høyere enn forventet innhold vil sammenhengen mellom nitrogentilførsel og proteininnhold være svakere slik at det sjelden vil lønne seg med sterkere gjødslingsstyrke.
Kalium (K)
Kalium er en essensiell del av plantens evne til opptak av vann, fotosyntese og for at planten kan stå imot tørke, kulde og sykdom. En god kaliumtilstand i enga om høsten øker overvintringsevnen. Innholdet av kalium i surfôr høstet ved normal slåttetid bør ligge mellom 18-35 g pr kg tørrstoff. Ved kaliumverdier i øvre del av skalaen bør man være oppmerksom på balansen av kationer og anioner i forhold til forebygging av melkefeber. Ved bruk av husdyrgjødsel vil normalt mye av kaliumbehovet dekkes.
Fosfor (P)
Fosfor er viktig for god rot utvikling og er en del av fotosyntesen. Fosfor er lite bevegelig i jorda, ved kalde temperaturer i bakken, kombinert med dårlig rotutvikling og mye lys vil det kunne oppstå næringsmangel på våren selv om det er rikelig tilgang på mineralet i jordsmonnet. Overgjødsling med fosfor skaper avrenning som er svært negativt for vannmiljøet. Det er dermed viktig å ikke tilføre mer fosfor enn nødvendig for planteveksten. Organisk gjødsel inneholder ofte mye fosfor. Ved et innhold i surfôret på 2,5-3,5 g pr kg tørrstoff har plantene tilstrekkelig med fosfor for å oppnå ønsket avling.
Svovel (S)
Flere viktige proteiner slik som klorofyll inneholder svovel og bidrar blant annet til utnyttelse av nitrogenet i planten og mangel vil gi sterk redusert vekst og lys grønnfarge på enga.. I motsetning til nitrogen vil det for svovel være de yngste bladene som blir rammet. Fullgjødsel er tilsatt svovel og det vil derfor normalt være tilstrekkelig med svovel i jordsmonnet i konvensjonell drift. På grunn av at svovel i likhet med fosfor trenger noe temperatur for å frigjøres fra jordsmonnet kan det allikevel forekomme mangel ved bruk av mye husdyrgjødsel særlig i første slåtten. I økologisk drift ble innholdet av svovel i grovfôret tidligere ofte svært lavt <1,2 g pr kg tørrstoff, som gir direkte mangel hos drøvtyggere. Ved svovelmengder på 2-3 g pr kg tørrstoff er det tilstrekkelige mengder for normal vekst.
Trenger du hjelp til å vurdere hvordan surforanalysen kan brukes til å forbedre gjødslingen din tilbyr vi tjenesten NLR surfôrtolken.
Kilder
Næringsmangler – Eng og fôrvekster, Yara. [Internett] Hentet fra https://www.yara.no/gjoedsel/eng-og-forvekster/mangler---eng-og-forvekster/ Lest 24.11.2021
Forfatter: Simen Østmoe. Plantenæring [Internett]. Hentet fra: https://ndla.no/subject:13/top... Lest: 24.11.2021
Tilpassing til økte gjødselpriser, Presentasjon kursuka i NLR 17.11.21, Oddbjørn Kval-Engstad, NLR innlandet.
Grasutvikling – ulikt for artene, Mari Hage Landsverk, NLR Østafjells. Hentet fra https://ostafjells.nlr.no/faga... lest 24.11.2021
