Det energirike graset hesten har spist ute gjennom sommeren er veldig forskjellig fra grovfôret som gis i mer kontrollerte mengder og har en annen struktur. Det å gå fra energirikt, mykt gress til litt mindre energirik, stivere grovfôr er mildere for tarmbakteriene enn motsatt, krever likevel en tilvenning. Da kan det være lurt å starte å gi grovfôr ute, eller ta inn hesten på natta og gi grovfôr, for å prøve å gi en mest mulig naturlig overgang. En ukes tid med overgang er en fin regel.
Har du fått tak i årets avling av grovfôr er det mest sannsynlig ikke samme næringsinnhold i denne som den som var fra året før, selv om det er slått på samme tidspunkt og fra samme skifte. Det er mye som spiller inn i næringssammensetningen på grovforet. Faktorer som vær, temperatur, tid på døgnet og gjødsling avgjør kvaliteten. Det er derfor viktig å ta ut forprøve av årets slått, og husk å huk av for mineralanalyse i prøven. Dette gir en god pekepinn på mineralstatus i fôret, og hvor mye mineraler en skal tilføre gjennom kraftfôret.
Innvintring
Det kan være lurt, for graset sin del, å ta hestene av beitet før innvintringa starter. Da vil ikke hestene gnage graset helt ned. Slik får plantene en «stubbhøgde» som sikrer god gjenvekst for god overvintring. Plantene får ro og rekker å vokse litt opp igjen, og dermed bygd opp karbohydratlagrene før vinteren.
Kortere dager med mindre dagslys og lavere temperatur gjør at fotosyntesen avtar, og det produseres ikke like mye energi til plantene. Plantene begynner da å forberede seg til å gå i dvale, og det trengs ikke så mye energi til nyvekst. Energien som lages transporteres ned i røttene. Her blir energien lagret som matpakke, for plantene trenger fortsatt næring selv om det er vinter. Men det er også viktig at matpakken holder helt til våren slik at plantene får dannet nye blader til å få skaffe seg energi fra solen igjen.
Pass også på beitet for tråkkskader fra hestene utover høsten. Jorda pakkes og røtter kan rives opp. Dette gir dårlige vekstforhold røtter og planter, som gjør de mindre motstandsdyktige fram mot vinterens påkjenninger. Derimot kan noe av ugraset tåle dette bedre, og dermed ta over plassen til de ønska plantevekstene.
Beiting av enga
Har gjenveksten etter siste vært god, men likevel for kort for en ny slått? Da kan det være lurt å få dyra til å beite litt her for å holde den nede og unngå for mye plantedekke før vinteren. Det kan fort bli kraftig kost for hester som kommer fra magert beite, så pass på at de ikke får tilgang til for mye kraftig gras på en gang. Da kan det være en ide å pusse over eller å sette opp noen gjerder for å stripebeite litt i en periode. Ulike grastyper har ulike mengder fruktaner, og det er særlig forskjell på raigras og timotei. I typiske frøblandinger til hest brukes det som regel gressarter med lavt fruktaninnhold. Timotei er et eksempel på en gressart med lavt fruktaninnhold.
Når gresset er gammelt og veksten er dårlig, samtidig som næringstilgangen i jorda er begrenset og nattetemperaturen er lav, vil det forbrukes lite fruktan i plantene selv om produksjonen er opprettholdt, og dermed vil fruktaninnholdet i planten øke. Fruktaner er hovedlagringskarbohydratet i plantene i kaldere værklima som vi har her i Norge. Det er en antatt sammenheng mellom inntak av høye fruktanmengder og forfangenhet, så i den forbindelse må man være litt obs på mengde frossent gress som blir spist.
Har du beite ved stallen slik at hestene går der stort sett hele året kan det være lurt å la beitet få en pause nå før innvintringa starter. Har du ikke mulighet til å sette hestene et annet sted, hjelper det også bare å avgrense området litt noen uker, før du kan slippe hestene utpå igjen når graset har fått lagret næringa si.
Les mer om Slått eller beite av siste gjenvekst
Holdvurder hesten din etter beitet
Det er kanskje ikke like lett å vite hvor mye grovfôr og kraftfôr en skal gi etter utesesongen. Ved å vurdere hold ser du om omtrentlig hvor du kan begynne. Ved å legge seg på vedlikeholdsbehov for ønsket vekt vet man om man skal justere opp eller ned i mengde.
Har du en hest som har lagt på seg gjennom sommeren er det kanskje fristende å gi lite grovfôr. Men pass på her, tyggetid er viktig. En hest bør ikke få under 1,5 kg TS fra grovfôr. Men dette kan også være halm. Dette er 7,5kg TS til en voksen hest på 500kg. Husk at det er store forskjeller i TS % i grovfôret.
Har hesten tapt seg litt så bruk god tid på å introdusere kraftfôr igjen. Særlig hvis det er snakk om litt mengde, da bør det hvert fall gå en uke. Er det avlshopper eller unghester kan de ha fått litt lite protein fra beitegraset på slutten, så pass på at de får i seg nok proteiner utover høsten.
Ha planen klar for neste sesongs beite
Når hestene er tatt av beitet er det tid for å sette seg opp en mening om beitets tilstand. Er det mye ugras som står igjen som skulle vært fjernet? Vær forsiktig med å kjøre beitepusseren over høymola, da det kan være den mest effektive måten å spre uønska frø rundt. Da er det bedre å kappe de ned for hånd og så kjøre de vekk.
Er det mye ugras som tilsier at det er sur jord kan det være lurt å få kalket. Enten via entrepenør eller ved å kjøpe inn f.eks granulert kalk og så spre selv med en sentrifugalspreder. Det er lite vits å ha på noe gjødsel om jorda er sur, og dermed ikke gir gode vekstforhold for plantene.
Gjødsling – gjør dette på våren, husk gjødslingsplan og jordprøver.
Er det muligheter for å slippe ut andre dyr, som for eksempel sauer som kan spise og rydde litt i det hestene ikke ville ha er dette også en fin måte å få pusset ned det som blir til overs.
