Siden våren 2021 har fullgjødselprisene økt til det dobbelte og nitrogenrike gjødselslag som NS 27- 4 har økt til det tredobbelte. Økte maskin- og dieselkostnader har gitt 40 % økte husdyrgjødselhandteringskostnader siste 1,5 år.

Fastgjødsla er en bra ressurs.

I lang tid har fastgjødsel bare blitt brukt på åpen åker og gjenlegg. Med gammel avlesservogn med kastevalse bak har spredebredden vært smal og utspredde mengder har ofte vært mye større enn behovet bare for å bli «kvitt det». Spredearealkrav, stadig høyere mineralgjødselpriser og fastgjødselvogner som kan spre små optimale mengder jevnt utover ut fra næringsbehovet har gitt endret fokus de siste årene. Nå er det mulighet for å bruke optimale mengder fastgjødsel i åker og gjenlegg og resten kan brukes optimalt som god næringskilde på eng. Kombinasjon med rett mengde fastgjødsel og type og mengde mineralgjødsel gir klimavennlig gjødsling, gode avlinger av god kvalitet og reduserte gjødselkostnader. For å utnytte denne ressursen må du eie, sameie eller leie inn spredevogn for fastgjødsel. Nedenfor er viktige tips!

Forsøk med fastgjødsel på eng i NLR Agder i 2021

I forsøksmeldinga 2021 for NLR Agder er resultatene fra et større ruteforsøk med ulike fastgjødselslag på eng beskrevet i detalj. Det ble brukt hestegjødsel, storfêgjødsel, sauegjødsel, kyllinggjødsel og hønsegjødsel. I tillegg var det et ledd med bare mineralgjødsel. Det ble tatt analyse av alle husdyrgjødselslag og det ble supplert med nitrogen, svovel og kalium så alle ledd skulle ha lik næringsmengde tilgjengelig i både første og andre slåtten. Det ble ikke gitt ekstra fosfor utover det gitt i husdyrgjødsla, og det var derfor noe underdekning på fosfor for behandlingene med heste- og storfegjødsel. Det var god fosfordekning der det var brukt saue-, kylling-, og hønsegjødsel.

Husdyrgjødselanalysene og beregninger viste at det var svært lite lett tilgjengelig ammonium-nitrogen i den faste heste-, storfê- og sauegjødsla. Det varierer en del med drifta på den enkelte gård, men ofte tilføres mye strø, halm og flis så talle fra disse dyreslagene har lite innhold av raskt tilgjengelig nitrogen. Dette er meget viktig å merke seg og betyr at ved vårspredning av fastgjødsel fra disse dyreslagene i eng og gjenlegg, så oppnår vi grei næringsdekning av fosfor og kalium, men får tilført svært lite nitrogen og svovel. Det betyr at nær hele nitrogenbehovet på vårgjødslinga må dekkes med tilførsel av mineralgjødsla NS 27-4 både i gjenlegg og eng. Utover våren og forsommeren brytes organisk stoffer i husdyrgjødsla ned og frigjør bra med nitrogen og svovel. Etter første slått og senere i løpet av året kan vi da gjødsle noe mindre med nitrogen enn plantenes behov og da er det mer enn nok svovel. Forsøket viser at det er av stor betydning å tilføre bra med lettløselig nitrogen i form av mineralgjødsel ved vekststart på våren når det brukes fastgjødsel med lite lettløselig nitrogen.

Kylling- og hønsegjødsel er ofte «kruttsterk» med høyt tørrstoff, høyt innhold av fosfor og kalium , har mye organisk bundet nitrogen og har også en god del lettløselig nitrogen som raskt er tilgjengelig for plantene. Analyser viser at 0,5 – 1,5 tonn kyllinggjødsel eller hønsegjødsel per dekar gir nok fosfor og kalium til mange velster og kan ofte dekke opp mot 40 – 50 % av engas store vårbehov for nitrogen. Disse gjødselslaga inneholder også en del svovel, men for sikkerhets skyld så bør vi gi supplere med NS 27- 4 på våren også her. Men mengden NS 27-4 som vi trenger å bruke på våren er altså betydelig lavere enn der vi bruker heste-, storfê- eller sauegjødsel. Også kyllinggjødsel og hønsegjødsel har betydelig ettereffekt av frigjort organisk nitrogen senere på året så vi kan også her gi mindre nitrogen utover året enn plantebehovet tilsier.

Næringsinnhold og tørrstoffnivå varierer enormt i ulik fastgjødsel fra ulike gårdsbruk og produksjoner. Analyse av tørrstoff, volumvekt, Total-N, Ammonium-N og hovednæringsstoffer er derfor helt avgjørende for å kunne tilrå optimale husdyrgjødselmengder og type og mengde mineralgjødsel.

Tidlig spredning på eng

På våren på eng bør fastgjødsel spres så snart det er greie kjøreforhold og seinest ved begynnende grønking av graset. Fastgjødsel har mye næring i organiske forbindelser som tar litt lenger tid før det frigjøres, så da er det viktig at fastgjødsla kommer tidlig på. Etter slåtten bør husdyrgjødsla på snarest mulig. Dette gir god avling, lite og ingen husdyrgjødselrester på graset, og god lønnsomhet. Svært mange sprer husdyrgjødsla altfor seint på enga og får både avlingstap og redusert fôrkvalitet/ feilgjæring. Det er alltid best N - utnyttelse med litt regn og kjølig luft, men ved spredning på tidlig grasutvikling vil en få gode resultater også i varmere tørt oppholdsvær. Merk at mineralgjødsla også må ganske tidlig på der det brukes nitrogenfattig fastgjødsel for at graset skal ha nok til god vårvekst. Vårgjødsling med 2 tonn fast storfêgjødsel/storfêtalle pluss ca 45 kg NS 27-4 per dekar vil normalt tilføre ca 13 kg plantenyttbart nitrogen per dekar som tilsvarer gjødslingsstyrken til 72 kg 18-3-15 per dekar.

Rask nedmolding i åker

Ved spredning i åker vil rask pløying eller nedharving av husdyrgjødsla innen to timer etter spredning være skikkelig god økonomi, særlig der det brukes kylling- og hønsegjødsel. Rask nedmolding innen 2 timer vil bedre N-virkning/tonn sammenlignet med nedmolding etter 24 timer. Ved 1 tonn fast hønsegjødsel pr dekar i gjenlegg vil rask nedmolding gi cirka 60 – 90 kr per dekar i sparte mineralgjødselkostnader pluss at det i Agder er NOK 90,- pr dekar i RMP-tilskudd til rask nedmolding.

Fastgjødslas gjødselverdi

Fastgjødsel har ofte 25 – 30 % høyere gjødselverdi per tonn enn tilsvarende blautgjødsel. Tradisjonelt har verdien knyttet til fosfor og kalium som har vørt dyrt i fullgjødsel. Nå i 2022 har også nitrogenet stor verdi. For hvert tonn fast storfêgjødsel som spres om våren kan en spare ca 120 – 190 kroner i innkjøpt mineralgjødsel. Vårspredd sauegjødsel og særlig hønsegjødsel er mere verd med henholdsvis 170 – 250 og 260 – 400 kroner i verdi pr tonn.

For all husdyrgjødsel gjelder at gjødselverdien er størst på våren og synker utover sesongen. Nedpløyd gjødsel senhøstes har svært liten gjødselverdi og bør absolutt unngås. Med 100 tonn nedpløyd fast storfêgjødsel om høsten taper en potensielt 16 000 kr sammenlignet med om gjødsla hadde blitt utnyttet optimalt om våren.

Spredevogner, transport og lønnsomhet

Det er nå mange ulike spredevogner på markedet. Noen eksempelvis Gafner og Annovi har hydraulisk skyvbar vegg bakerst i vogna som skyver gjødsla fram til en stor vifte som mater og kaster gjødsla langt ut til ene sida vogna. Mange andre vogner, eksempelvis Fliegl har belte eller skybar vegg som mater gjødsla bakover til valser som river den opp mater den ned på sprede-tallerkener som sprer bredt til hver side. Til flere vogner er det mulig å kjøpe spesielt aggregat bakerst som kan spre svært små mengder jevnt. Slike aggregat er veldig aktuelt til hønsegjødsel og annet som skal brukes i små mengder.

De fleste har moderate mengder fastgjødsel. Handteringa blir fort svært dyr om en da skal eie stor og dyr spredevogn alene. Sameie, innleie og/eller utleiekjøring bør derfor sterkt vurderes. Beregninger på ulike gårdsbruk har vist at en med heste- og storfêgjødsel må spre minimum 1,33 ganger det antall tusen gjødselvogna koster for at ikke totale handterings- og spredekostnader skal overstige gjødselverdien ved 3 km transportsavstand. Vogn til 300 000 kr må således totalt brukes til minimum 1,33 x 300 = 400 tonn heste- eller storfêgjødsel per år. Den mengden gjelder totalt spredd og kan oppnås som i eneeie, sameie eller egenbruk + utleiekjøring. Med 200 tonn gjødsel totalt per år kan en således i eneeie uten utleiekjøring investere i fastgjødselvogn til maks 150 000 kr. For gjødselslag med større spredeverdi så som sauegjødsel og hønsegjødsel, kan antall m3 reduseres. I ovenfornevnte eksempel vil totale handteringskostnader inkl traktor, person, vogn med lessing, 3 km transport og spredning koste ca 150 kr pr tonn som er nær gjødslas gjødselverdi. For hver ekstra km transport regnet ên veg koster det da ca 30 - 35 kr. Det betyr også at kortere transport og at vognene brukes til større gjødselvolum enn beskrevet vil gi betydelig reduksjon i handteringskostnader.