1. Brakking
Det er ofte en fordel å brakke enga med Round-up før fornying. Dersom det er mye ugras som høymole og andre rotugras er det viktig å bruke høy nok dose for å ta knekken på disse ugrasartene. Det aller beste er å brakke høsten før og la plantemateriale rotne ned i løpet av vinteren. Skal man sprøyte på våren er det viktig at graset er i vekst og at kveka har fått 3-4 varige blad, elles blir ikke virkningen god nok. Det er ikke nødvendig å vente til graset gulner før jordarbeiding, en ukes tid er nok.
2. Få bort vannet
God grøftetilstand og tilstrekkelig drenering av overflatevannet er en grunnleggende forutsetning for et vellykket gjenlegg. Den solvarmen vi har bør gå til oppvarming av jorda og ikke til oppvarming av store vannmengder i jorda og fordamping av overflatevann. I godt drenert jord får kulturplantene optimal næringstilgang, bedre konkurransekraft mot ugraset, en får bedre innhøstingsforhold og i tillegg lengre vekstsesong for plantene.
3. Sjekk om jorda er klar for bearbeiding
Det viktigste redskapet tidlig vår er spaden. Grav i jorda og sjekk om den er klar for bearbeiding. Ta en klump med jord og klem sammen i handa, holder den seg fast eller du kan klemme ut vann er det for tidlig. Smuldrer den derimot opp når du åpner hånda er jorda klar. Leirjord behøver ikke fullt så mye smuldring som sandjord.
4. Spre husdyrgjødsel
En får god utnyttelse av husdyrgjødsla i gjenlegget. I åker kan en raskt molde ned gjødsla for å redusere ammoniakktapet. Minst jordpakking blir det når husdyrgjødsla spres før pløying. Når en pløyer gjødsla ned, er det mindre behov for jordarbeiding etterpå. Nedpløying gir noe forsinket gjødselvirkning i forhold til spredning etter pløying. For de fleste fôrvekster betyr dette lite, og det kan kompenseres med å gi noe mer mineralgjødsel om våren og tilsvarende mindre som overgjødsling seinere i sesongen.
5. Still inn plogen riktig
Med riktig innstilt plog trenger en ikke mye kjøring med slodden for å slette jorda. Etter nødvendig slodding er ei grunn harving i mange tilfeller nok. Unødig harving fører til ekstra jordpakking, tap av spirefuktighet og dertil ujamn spiring. Er såbedet svært løst, bør en tromle før såing for å få jamn sådybde.
6. Så tidlig når jorden er lagelig
Vårgjenlegg gir som oftest den beste etableringen av et nytt gjenlegg, men gjenlegg etter vårbeiting, 1. slått eller 2. slått kan også bli svært vellykket. Det er en fordel å få grasfrø og eventuell dekkvekst i jorda så tidlig som mulig om våren eller etter høsting. Det er liten fare for at den nye spiren skal fryse den første tida etter oppspiring om våren.
7. Kalk
Kalk er avgjørende for å få optimalt næringsopptak fra jorda, samt et bedre mikroliv som fører til bedre jordstruktur. Det er en fordel å blande kalken inn i det øverste matjordlaget, og det kan en best få gjort ved fornying av enga. På mineraljord bør pH ligge på 5,8-6,2 i eng og beite. På mold og myrjord bør pH ligge mellom 5,5-5,8, men det må likevel være nok kalk i jorda (Ca-AL 130-210 på vanlig myrjord). Rødkløver og bladfaks samt dekkvekstene erter og bygg er mest kalkkrevende.
8. Ikke så for dypt
Ujamn eller dårlig spiring henger som oftest sammen med for dyp såing. Småfrøa arter som engrapp, timotei, kvitkløver og rødsvingel bør ikke såes dypere enn 1 cm. Middels storfrøa som rødkløver, engsvingel, hundegras og diploid raigras ikke dypere enn 2 cm. Storfrøa som tetraploid raigras, hybridraigras og raisvingel ikke dypere enn 3 cm. Ved bruk av grasblandinger må en ta mest hensyn til de minste frøene!
9. Tromling etter såing
Etter såing må det tromles. Dette for å sikre god kontakt mellom jord og frø, redusere uttørkinga og jamne overflata. Dette er med på å sikre rask spiring og dermed bedre konkurranseevnen mot frøugras. En god ringtrommel er best.
10. Bruk raigras ved direktesåing
For å redusere fornyingskostnadene kan direktesåing være aktuelt. Tradisjonell fornying med plog gir utvilsomt det beste og sikreste resultatet.
Ved direktesåing i bestående engbestand er det bare raigras som i forsøk har gitt positiv effekt i enkelte tilfeller, og det er med ettårig raigras at sjansen for å lykkes er størst. Best resultat med flerårig raigras oppnås når en gjentar isåingen hvert år.
For å lykkes med direktesåing, må det ikke være for mye konkurranse fra den etablerte plantebestanden. Kjemisk brakking er derfor som oftest nødvendig. Ved brakking vil det døende og råtnende plantematerialet frigi spirehemmende stoffer. Derfor må en enten så frøet så raskt etter sprøyting (2 dager) at det har spirt før det gamle plantedekket råtner, eller så må en vente til råtneprosessen er ferdig (ca. 6 uker).
Ved isåing i etablert eng er det alfa og omega å være tidlig ute. Frøet trenger lys og varme og hvis de etablerte kulturgraset er blitt langt vil det gi skygge og for stor konkurranse for det nye frøet. Videre er det viktigste at frøet får jordkontakt, det er helt avgjørende for å få frøet til å spire. Etter såing er det nødvendig å tromle, eventuelt kan et tynt lag med husdyrgjødsel gjøre samme nytten. Etter 1. slått kan man se et grønt teppe i bunnen av enga, dette er nye, skjøre spirer og disse må tas vare på, derfor må man unngå å kjøre husdyrgjødsel etter 1. slått.
11. Velg riktig frøblanding
FKRA= Felleskjøpet Rogaland Agder, FM = Fiskå Mølle
Helt ute ved kysten til surfôr og beite:
FKRA: Spire Surfôr Pluss 10, 20, 90 eller 100. FM: Frøblanding nr. 15, 19, 23 og 25.
Beite: FKRA: Spire Pluss 10 og Spire beite pluss 60 sau/ku. FM: Frøblanding nr. 16.
Områdene ved kysten og opp til ca. 150 m o.h. på godt drenert jord til surfôr og beite:
FKRA: Spire surfôr normal og Spire Surfôr pluss 10. FM: Frøblanding nr. 15 og 25.
Beite: FKRA Spire Surfôr/Beite Pluss 10. FM Frøblanding nr. 16.
Områdene fra kysten og opp til ca. 300 m o.h. på godt drenert jord til surfôr/høy og beite:
FKRA: Spire surfôr Normal. FM: Frøblanding nr. 12, 13 og 14.
Beite: FKRA: Spire Surfôr/Beite Normal. FM: Frøblanding nr. 13 og 16.
For de indre og høgereliggende områdene over ca. 300 m o.h. på godt drenert jord til surfôr, høy og beite:
FKRA: Spire Surfôr Normal og Surfôr/Beite Vintersterk. FM Frøblanding nr. 13 og 14.
Områder med dreneringsproblemer i hele distriktet: Aktuelle frøblandinger med engrapp:
FKRA Spire Surfôr Normal og Surfôr/Beite Vintersterk. FM Frøblanding nr. 13.
Tørkesvak jord:
FKRA: spire robust og spire strandsvingel. FM: Frøblanding nr. 21 og 22.
Til ammeku:
Frøblandinger som gir mer trevlerikt fôr til innefôring. FKRA: Spire Surfôr Normal, Spire Høy, Spire pluss 10 og Spire surfôr robust. FM: Frøblanding 12, 13, 14, 21, 22 og 25. Kan også være aktuelt å bruke f.eks hundegras eller bladfaks i renbestand.
Høyblanding for salg og til hestefôr:
FKRA Spire Høy. FM Frøblanding nr. 12 og 14.
