Skade forårsaka av kjølmark er et økende problem nasjonalt og internasjonalt. Bortfallet av organofosfatene kan være en mulig årsak, og det finnes i dag ingen effektive tiltak for raskt å redusere populasjonen av kjølmark. Kjølmark eller Aurmakk er larvestadiet til smellerbillene (Elateridae). Det er larvestadiet som forårsaker skade. Larvene ernærer seg med å ete ganger innover i produktet, og dette er en alvorlig kvalitetsfeil. I Norge er det ca 60 ulike arter av smellere, men bare noen få er registrert som skadegjørere. Problemer med kjølmark oppstår hovedsakelig der gras inngår i vekstskiftet. Det er gjort svært lite forskning på kjølmark i Norge. På Agder har vi mye gras i vekstskiftet og flere produsenter av potet og gulrot lider til dels store tap på grunn av kvalitetsfeil forårsaka kjølmark. I dette prosjektet ønska vi identifisere hvilke arter av kjølmark som forårsaker skade. Videre skaffe oss kunnskap om hvilke metoder og hvordan en kan tenke seg å regulere kjølmarken i framtida i Norge.
Livssyklus
Smellerbilla legger egg i jordoverflata i juni. I grasmark ligger eggene spesielt godt beskytta mot uttørking. Eggene klekker omlag en måned seinere og da er larvene avhengige av fukt og friskt plantemateriale. Etter dette lever larvene et svært beskytta liv under jorda og ernærer seg på planterøtter og knoller. Det er de eldste larvene som forårsaker størst skade. Skadene på potet sees som sylindriske ganger innover i potetknollen der kjølmarken har ernært seg. Spesielt til skrelleindustrien er dette en svært alvorlig kvalitetsfeil. Kjølmarken lever fra 2-6 år nede i jorda, avhengig av art, før den igjen forpupper seg og forvandles til smellerbille.
Våre funn
Etter innsamling av kjølmark i 2011 fikk vi slått fast at det var kornsmellere (Agriotes spp.) og metallsmeller (Selatosomus aeneus) som forårsaket skade på Agder. 103 av de innsamlede kjølmarkene var en art av kornsmeller og kun en metallsmeller. Kornsmellerne består av to underarter, Agriotes obscurus og Agriotes lineatus. Disse er svært vanskelig å skille på larvestadiet slik at vi satte ut feromonfeller for å fange inn biller sommeren 2013. Resultaene viser at det er Agriotes obscurus som er den totalt dominerende arten i Agderfylkene. Av det fanga smellerbillene var 291 A. obscurus og kun 2 av A. lineatus.
Internasjonalt er det gjort mere på kjølmark, og de har til dels kjemiske middel som fungerer. Er det for mye kjølmark hjelper det ikke å sprøyte. Det er derfor utvikla metoder for å anslå hvor mye kjølmark det er i jorda ved hjelp av tester. Vi har prøvd ut lokkefeller og spadeprøver. Lokkefellene består av at en graver ned små poser med attraktiv åte 10 steder pr 10 daa. Åtene graves opp 10 dager senere. For potet er det utarbeida skadeterskel på bakgrunn av lokkefeller, finner en mere enn 4 kjølmark pr 10 feller kan en forvente skade over økonomisk skadeterskel. Dette er den sikreste metoden. Spademetoden er en enklere metode, der tar en ganske enkelt og graver ut en spadeprøve på 20 steder pr 10 daa. Jordsøylen skal være 20-25 cm dyp og 10-15 tykk. Finner en fire eller flere kjølmark kan en forvente skade over økonomisk skadeterskel. Skadeterkselen er utarbeida for potet. Vi ønska å se om skadeterskelen for potet lot seg overføre til gulrot. Ut fra spadeprøvene og lokkefellene fra en gulrotseng skulle en ikke vente skade over økonomisk skadeterskel om det hadde vert potet. Etter sortering av gulrøttene fant vi skade på under 1 %. Ut fra disse enkle utprøvingene kan det se ut som at skadeterkelen for potet kan brukes som et utgangspunkt for gulrotdyrking også.
Det er i dag ingen godkjente effektive preparater mot kjølmark i Norge. Men midler som Fipronil (phenylpyrazol) og Conserve (spinosad) bør være mulig å få godkjent i Norge på friland. Det er dessuten noen interessante biologiske metoder sopp/nematoder som virker lovende. I et videre arbeid bør en prøve ut de ulike preparatene.
Resultatene fra forprosjektet vil bli publisert i årsmelding og hjemmeside. Samt presentert i aktuelle fagsamlinger.
Kilder:
Andrews N., Ambrosino M., Fisher G., og Rondon S.I. (2008) Wireworm, biology and nonchemical management in potatoes in the pacific Northwest. EXT PNW 607 http://extension.oregonstate.edu/catalog/pdf/pnw/pnw607.pdf
Bechinski, E.J., L.E. Sandvol, G.P. Carpenter, and H.W. Homan (1994). Integrated Pest Management Guide to Wireworm in potatoes. Publication EXT 760, university of Idaho Cooperative Extension System.
leksikon.bioforsk.no Smellere 2009. lokalisert 23.09.2014
Møller Lars. Kartoffel nytt 48, 2003 www.kartoffelafgiftsfonden.dk/kartoffelnyt/2003Nr1/smaelder.pdf
Vernon, B. (2009) Preparing for wireworms in potato in 2009.Fruit and vegetable magazine march 2009. http://www.bluetoad.com/publication/index.php?i=13593&m=&l=&p=6&pre=&ver=swf
